Sørgesang for Wenger
Arsene Wenger har alltid vært min favoritt blant topp managerne i Premier League. Franskmannen stoppet alltid opp i tunnellen på veg ut til kamp og slo av en prat. Han var aldri vond å be om kommentarer til viktige spørsmål om fotball. Derfor har han også alltid hatt en høy stjerne hjos engelske journalister. Nå er dette i ferd med å endre seg. Etter to stygge tap mot Manchester United og Chelsea, virker det som om Arsenals sjef har mistet grepet.
I presserommet på Stamford Bridge kom det en usammenhengende tirade om Chelseas begrensninger og Arsenals ovelegenhet, etter tap 0-2. Wenger blåste opp ballbesittelsen til 70 prosent, mens det virkelige tallet var 58. Et høyt tall borte mot selveste Chelsea, javel, men det var jo akkurat slik de blå ville ha det. Drogbas 2-0 scoring kom etter en kontring der Arsenal hadde tømt midtbanen, og sto og stanget rundt Chelseas 16-meter. Slik kontret Man U Arsenal i senk uken før. Ballbesittelse er ikke noe mål i seg selv, og småpasningsspill er som alt annet forspill; det må....bli til noe!
At Wenger vil bortforklare enda et tap, er forståelig. Det har managere gjort siden tidenes morgen. Det som ikke er bra, er arrogansen som følger forklaringen. Den er ny, og den er ikke særlig kledelig. Man U ble beskyldt for anti-fotball! Med all respekt, Rooneys 2-0 mål er noe av det beste som er vist av kontringsfotball. Martin O'Neills imponerende Villa-lag ble avfeid som langpasningslag. Nå var det Chelseas tur, Ancelottis stjernegalleri fikk høre at de vant etter skitne tricks på midten for å stanse Arsenals flyt.
Sannheten er at det nærmer seg 5 år uten et trofé for Wenger. Champions League tittelen kan Arsenal se langt etter med det forsvarsspillet de varter opp med ukentlig. Sannheten er at Arsenal aldri har sluppet inn 30 mål etter 25 kamper under franskmannen. Sannheten er at Arsenal for første gang har tapt alle fire mot Man U og Chelsea. Målforskjellen er 2-10. (Ja, jeg husker at Gunners var klart best på Old Trafford i høst, men forsvarsfeil felte laget der også). Sannheten er at Wenger har tapt 8 av siste 9 mot de to store, den niende har endt uavgjort. Sannheten er at Arsenal ikke er gode nok til å sloss om de store titlene. Og de litt mindre troféene gir Wenger avkall på ved å mønstre B-laget i Stoke. (FA-cupen)
Wenger har et ubalansert lag. Mot Man U skulle Nasri og Rosicky hjelpe de offensive backene. Vi så hvordan det gikk; Nani spilte sin livs kamp på Uniteds høyreside. Søndag mot Chelsea var dette justert ved å kjøre Song og Diaby sentralt på midten. Bedring, men ikke godt nok. Arsenal manglet matchvinneren i begge ender, Cech og Drogba utgjorde forskjellen.
Jeg elsker Wengers filosofi, jeg synes han har beriket engelsk fotball enormt i disse snart 15 årene han har ledet Arsenal. Han vil at laget skal vinne på hans premisser. Det er en ærlig sak, selv om det nok frustrerer fansen at han ikke vil kjøpe når skadene er i ferd med å ødelegge enda en sesong. Men; han bør slutte å slenge dritt om motstanderne hver gang Arsenal går på en smell. I morgen venter Liverpool på Emirates. To managere i hardt vær, god fornøyelse!
32 kommentarer
Permalink
Del med andre
